Frostmoon

Norgesriket hylles

Frostmoon
Stolt er de nordnorske trollfjell,
med kapper av hvitt.
Glemt der de tider de levde.
Gjemt til den dag de bleke slikket av solen.
-Og fjella ble gjort til stein.

Langs den nordnorske kyst,
med stolthet de hviler sin evighets søvn.
-Med stolthet de hviler sin evighets søvn.

Du vakre, du mektige Vestland,
med ditt helnorske landskap.
I din skog jeg har vandret.
I din skog jeg atter vandre skal.

I Østland med bukker og lier,
stolt under fullmånens skinn.
I din frodige villmark.
Der hvor midnatten rår.

Norge, din natt er meg kjær.
Din skjønnhet nærer mitt hjerte.
Den som deg er hyller,
fortjener ei heller å gå på din mark.

Encontrou algum erro na letra? Por favor envie uma correção clicando aqui!